Politisk system: Republikk
Statsoverhode: Predsjednik Republike Hrvatske/ President, Stjepan Mesić valgt 07.02.2000. Gjenvalgt for ny periode 16.01.2005.
Regjeringssjef: Predsjednik Vlade Republike Hrvatske/ Statsminister Jadranka Kosor (HDZ), tiltredelse juli.2009.
Utenriksminister: Ministrica vanjskih poslova i europskih integracija Republike Hrvatske/ Utenriksminister og minister for europeisk integrasjon, Goran Jandrankovic (HDZ), tiltredelsesdato 11.01.2008.
Regjering: Etter valget 25.11.07 har Kroatia en koalisjonsregjering bestående av HDZ, HSS, HSLS og SDSS. HDZ leder koalisjonen, som klart største parti med 66 mandater. Tilsammen har koalisjonen 81 mandater i Sabor (parlamentet), som er tilstrekkelig for å sikre flertall.
Politiske partier
| Navn på parti |
Leder |
Oppslutning ved siste valg |
| Croatian Democratic Union (HDZ) |
Jadranka Kosor |
66 mandater i Sabor (parlamentet) |
| Det sosialdemokratiske parti (SDP) |
Ivica Račan |
56 mandater |
| Croatian People’s Party (HNS) |
Dr. Vesna Pusić |
12 mandater |
| Croatian Peasant Party (HSS) |
Zlatko Tomčić |
9 mandater |
| Croatian Party of Rights (HSP) |
Ante Đapić |
7 mandater |
| Representatives of National Minorities |
|
8 mandater |
| Istrian Democratic Assembly (IDS) |
Mr. Ivan Jakovčić |
4 mandater |
| Croatian Party of Pensioners (HSU) |
Mr. Vladimir Jordan |
3 mandater |
| Independent Democratic Serbian Party (SDSS) |
Mr. Vojislav Stanimirović |
3 mandater |
| Croatian Social Liberal Party (HSLS) |
Mr. Ivan Čehok |
2 mandater |
| Democratic Centre (DC) |
Mrs. Vesna Škare Ožbolt |
1 mandat
|
| Liberal Party (LS) |
Mr. Zlatko Benašić |
1 mandat |
| Democratic Union of Međimurje (MDS) |
Mr. Željko Pavlić |
1 mandat |
| Primorje-Goranska Union (PGS) |
Mr. Nikola Ivaniš |
1 mandat |
| Croatian Democratic Action Party (SDA HR) |
Dr. Šemso Tanković |
1 mandat |
Forrige nasjonale valg (dato): 25.11.2007.
Utenrikspolitikk
Kroatia erklærte seg selvstendig 25. juni 1991, og ble anerkjent internasjonalt 15. januar 1992.
Krigen fra 1991-1995 etterlot store ødeleggelser i deler av landet og et stor antall internt og eksternt fordrevne flyktninger.
I årene etter krigen har landet lykkes med i etablere gode internasjonale forbindelser, økonomien er åpnet og en rekke reformer er satt i gang. Utviklingen i landet har de siste 5-10 årene godt raskt fremover.
Kroatiske myndigheters viktigste utenrikspolitske målsetting er EU-medlemskap. Kroatia har gjort betydelige fremskritt når det gjelder å oppfylle EUs kriterier. Medlemskapsforhandlinger med EU startet høsten 2005 og ventes pågå til 2010, iflg. EU-kommisjonen. Trolig vil Kroatia bli medlem av EU rundt 2010/2011. Landet ble NATO medlem i april 2009.
Det er fortsatt behov for reformer på flere områder i den videre prossessen mot EU-medlemskap. En av de største utfordringene er justissektoren. Rettsvesenet er hemmet av manglende kapasitet til å yte rettferdig og effektiv juridisk beskyttelse. Korrupsjon er et problem innen både privat og offentlig sektor. Mye er gjort for å bedre situasjonen for etniske minoriteter og returnerte flyktninger, men det gjenstår noe arbeid på disse områdene.
Det er et mål for kroatiske myndigheter å bedre forholdet til nabolandene og bidra til fred og stabilitet i regionen. Kroatia tok plass i FNs Sikkerhetsråd fra 1/1 2008, etter å ha blitt innvalgt til en av de roterende plassene for perioden 2008-2009.