På verdensbankens rangering for 2009 lå Kroatia på 110. plass over de beste land i verden for bedriftsetablering. Samme rapport forventer at landet vil nå 103. plass i løpet av 2010. Dette er imidlertid vesentlig dårligere enn ambisjonsnivået. Politisk stabilitet og reformer reflekteres også i høye og stabile vekstrater de siste 10 årene inntil 2009. I følge Verdensbanken er landet økonomisk sett på høyde med flere av de nye EU-land som Tsjekkia, Slovakia og Ungarn. Finanskrisen har rammet kroatisk økonomi hardt, med økt ledighet og vesentlig redusert økonomisk aktivitet og inntekter. Men sammenlignet med resten av regionen er ikke Kroatia dårlig stilt. Det økonomiske institutt i Wien spår Kroatia som den raskest voksende økonomien i regionen i 2011, med 4 pst. BNP vekst.
Kroatia er delt inn i 20 fylker, 420 kommuner og 120 byer. Forholdet mellom disse nivåene er komplisert og den administrative ansvarsfordelingen mellom det regionale og det nasjonale nivået fremstår ofte som uklart. Kroatia i stor grad et sentralisert land, hvor overføring av reell myndighet til lokalplanet så langt har uteblitt. Kroatisk lovgivning fastsetter at utenlandske investorer har rett til å etablere seg under samme vilkår som de kroatiske, men et ofte ineffektivt byråkrati kan by på utfordring for utenlandske investorer. Først i 2009 kom en ny lov som sikrer likebehandling av EU-borgere med kroatiske borgere når det gjelder kjøp av fast eiendom. Denne loven gjelder ikke for andre lands borgere (inkl. norske borgere). Myndighetene har tatt initiativ til å forenkle byråkratiet, og har bl.a. opprettet internettportalen www.hitro.hr som tilbyr online registrering av forretningsforetak, noe som har reduserer tiden det tar å registrere et selskap til 4 dager. I følge Verdensbanken og IFC’s ”Doing Business 2010” blir vanskeligheten med å skaffe til veie lisenser og tillatelser, ansett som hovedhindringen ved oppstart av utenlandske foretak i Kroatia. Dette har likevel gradvis forbedret seg de senere år og innebærer nå 7 prosedyrer som tar i gjennomsnitt 22 dager og koster 8,4% av GNI pr. capita.
Investorer som er interessert i å kjøpe selskaper fra the Croatian Privatization Found anbefales å innhente juridiske råd fra eksperter før et eventuelt kjøp finner sted. Opprettelsen av et digitalisert landregister har lettet tilgjengeligheten til offentlige dokumenter samtidig som det har minsket muligheten for korrupsjon.
Kroatia har de siste årene hatt en synlig utvikling av et moderne og vestlig infrastrukturnettverk, hvilket reflekterer den raske teknologiske utvikling i landet generelt. Dette letter inngangen til de omliggende markeder og betyr lavere driftskostnader og gir mulighet for en raskere forretningsvirksomhet, for investorer. Utbygging av motorveinettet er kommet langt. Fortsatt gjenstår imidlertid en oppgradering av jernbanenettet, som er meget gammelt og hvor det har vært flere alvorlige ulykker. Med EU-landene som Kroatias største handelspartner, vil posisjonering i det kroatiske marked gi gode muligheter til å utnytte de eksisterende produksjons- og distribusjonskanaler. Tre av ti tverreuropeiske transportkorridorer passerer gjennom Kroatia.
Som kandidatland til EU, har Kroatia fritak fra de fleste tollavgifter og importrestriksjoner. Kvoter finnes fortsatt på enkelte typer kjøtt, fisk og vin. Avgifter på størstedelen av industriprodukter er blitt opphevet. Tilpasningen til EUs regelverk og indre marked vil trolig gjøre det ytterligere enklere og mer forutsigbart for norsk næringsliv å handle med Kroatia. Kroatia operer med 17 frihandelssoner som kan lokke med faglært og rimelig arbeidskraft, geografiske produksjonslinker og gunstige skattebetingelser. Produkter kan fritt bli eksportert og importert til og fra, og toll og skatter oppkreves ikke for oppbevaring. I tillegg er skatt av profitt kun 50 % av den normale skatteprosent.
Samhandelen mellom Norge og Kroatia er fortsatt beskjeden, men stigende. Kroatia importerte varer for 410 mill. NOK fra Norge i 2008, og eksporterte varer til Norge for 150 mill NOK. Mens størsteparten av eksporten består av materialer og utstyr til husbygging, er de viktigste importvarer fra Norge pumpeutstyr, maskiner, kraner og fisk. Handel mellom Kroatia og de nordiske land har intensivert i løpet av de siste år. Økt tillit til Kroatia som marked er også synlig i en økning i direkte investeringer. I 2008 økte norske investering i Kroatia med 250 % - til nærmere 70 mill Euro. Noen av de største nordiske investorer på markedet i dag inkluderer DNV, Verdispar, ABB, Carlsberg, Ericsson og Rockwool.
Den norske ambassaden er medarrangør av Nordic Days, som er et næringslivssamarbeid mellom de nordiske ambassader i Zagreb og det nordiske handelskammer. Nordic Days er et handelsfremmende arrangement som promoterer nordiske produkter, kunnskap og teknologi.. Videre er et uformelt business forum opprettet for tilstedeværende norske selskaper. Dette samarbeidet ledes av den norske ambassaden.
Arbeidslivsforhold
Kroatia er medlem av International Labour Organization, og landet har ratifisert 58 ILO- kovensjoner og alle de 8 kjernekonvensjonene . Kroatia har en velutdannet og faglært arbeidsstokk, ofte med gode engelskkunnskaper. Arbeidskraften er rimelig i europeisk sammenheng. Grunnloven forbyr tvangsarbeid og all form for slaveri. Minstealder for arbeidere i Kroatia er 14 år. I 2008 vedtok parlamentet en minstelønnslovgivning, som hevet månedlig minstelønn med 20 %. Minstelønnen pr 1. januar 2009 er 2814 kuna (3272 NOK). Dette tallet vil korrigeres en gang pr. år, etter foregående års reelle BNP-vekst. 7 % av den kroatiske befolkning har minstelønn, mens gjennomsnittslønnen i 2009 ligger på 5295 kuna (6157 NOK). Ca 45 % av arbeidsstyrken er kvinner. Som følge av finanskrisen økte arbeidsledigheten i Kroatia til 14,4 % i mai 2009 (ca 240 000 ledige), mens nye tall fra Eurostat viser en arbeidsledighet på 9,6% (ILO-tall) i september 2009. Reallønnen har sunket med 3% det siste året.
Maritime næringer
Kroatia kan skilte med en 1800 km lang kystlinje med tilhørende ressursrike havområder. Dette gir gode markedsmuligheter for marine og maritime næringer. Med seks store havner er Kroatia et av de mest gunstige landene i regionen for maritim transport. Kroatia representerer en av de korteste og raskeste rutene mellom Europa og de asiatiske markeder via Suezkanalen, samt mellom Øst-Europa og Middelhavet. Landet har lange tradisjoner i maritim virksomhet og skipsbygningsindustri, dette reflekteres i en kvalifisert og faglig sterk arbeidstokk og høy kvalitet på tekniske løsninger. Landets skipsindustri gjennomgår i øyeblikket en betydelig omstrukturering og privatisering. Dette kan åpne for forretningsmuligheter for norske investorer. Imidlertid er økonomien i skipsvertene svært dårlig, og kun et verft har i dag et overskudd (Pula). I forbindelse med privatiseringen, stiller myndighetene stiller krav om at det skal være maritim produskjonsvirksomhet ved verftene også i fremtiden.
Turisme
Turistnæringen har vokst betydelig de siste år. 11 millioner utenlandske turister besøkte Kroatia i 2008, og turismen er en av største næringene i landet. Kroatia arbeider aktivt med å fortsette den utviklingen, hvilket innebærer privatisering av gamle statseide hoteller, fasilitering av nyinvesteringer og utbygging av infrastruktur for å imøtekomme den økende turisttilstrømningen. Dette åpner blant annet for betydelige investeringer i hotell- og ferie-infrastruktur langs Dalmatia-kysten og på halvøyen Istria. Økt fokus på bevaring av landets storslåtte natur, klart vann og rene strender, har videre skapt etterspørsel etter miljøteknologi. Nærmere 100,000 nordmenn besøker Kroatia årlig, og det er direkte flyvninger til byer som Pula, Rijeka, Split og Dubrovnik i sommermånedene.
Miljø
Miljøutfordringene er Kroatia er hovedsakelig knyttet til utslipp og avfall fra verfts- og tungindustrien (stål- og kjemisk fabrikkanlegg). I tillegg kommer utslipp fra biltrafikken i de store byene. Miner fra krigsårene, som fremdeles ligger i naturlandskapet mange steder, er også en miljøutfordring. Imidlertid beskrives ikke miljøproblematikken i Kroatia som svært omfattende, ettersom landet kun har hatt en begrenset industriproduksjon. Myndighetene har tatt viktige skritt i å sikre miljø, natur og det biologiske mangfoldet særlig i de kystnære områdene, og landet har en avansert og ambisiøs naturparkforvaltning som delvis er kommet i stand ved hjelp av norsk økonomisk støtte. Miljø- og ressursforvaltning er de senere år blitt en viktig politisk prioritert oppgave. Mye av grunnen til dette skyldes ønsket om å bevare landets naturmessige egenart og hensynet til turismen. Det er i liten grad foreløpig utviklet kapasitet hos myndighetene når det gjelder global klimapolitikk, men Kroatia ventes å følge de toneangivende EU-landene i internasjonal klimapolitikk fremover.
Korrupsjon
Kampen mot korrupsjon er fortsatt en stor utfordring for Kroatia. En statsråd har nylig gått av (oktober 2009) og en tidligere statsråd tiltalt, mistenkt for korrupsjon. EU anser Kroatias høye korrupsjonsnivå som et av de største hindrene for medlemskap.Anti-korrupsjonsarbeid er blitt viktigste politiske sak for den nye statsministeren Jadranka Kosor. Kroatia arbeider kontinuerlig for forbedring av sitt juridiske system og viktige fremskritt er allerede kommet på området. Utviklingen skjer samlet sett likevel i et moderat tempo. Kroatia har nylig opprettet en ny anti- korrupsjonskommisjon, Office for the Suppression of Corruption and Organized Crime (USKOK på kroatisk). En nasjonal anti- korrupsjonskampanje er også blitt lansert og har bidratt til økt oppmerksomhet om problemene landet har, blant både media og i befolkningen. Dette er positivt. I følge Global Corruption Barometer 2009, er korrupsjon i forretningssektoren særlig utbredt. Forretningslovginingen i landet favoriserer statseide selskaper noe som har ført til at hele 85% av befolkningen mistenker økonomisk sektor for å benytte seg av bestikkelser for å påvirke myndighetene. Det rapporteres om en rekke korrupsjonsaker, uten at tiltale er blitt reist. I en undersøkelse foretatt av National Integrety System (2007) sa 86% av kroatene at korrupsjon var svært utbredt i samfunnet, mens 83% anså kroatiske byråkrater som mottakelige for bestikkelser. Hele 66% av befolkningen anså myndighetenes kamp mot korrupsjon som lite effektiv.
Menneskerettigheter
Menneskerettighetssituasjonen i Kroatia er vesentlig forbedret i løpet av de seneste årene, og internasjonale observatører har relativt få anmerkninger når det gjelder Kroatia. Myndighetenes gjennomføringsevne når det gjelder beskyttelse av enkelte minoriteters rettigheter, flyktningeretur/gjenbosetting og det juridiske system er fortsatt områder det kreves videre innsats på. Når de gjelder lovverk og institusjoner, er Kroatia på linje med EU.gjennomsnittet etter å ha innført en rekke nye politiske vedtak de siste par-tre årene. EU gir honnør til Kroatias innsats på MR-feltet, men påpeker bl.a. i sin siste fremdriftsrapport for Kroatia at landet kontinuerlig jobber mot fortsatte forbedringer.